Christiania Torv-Barnas kvadratur 1600-tallet
Da gamle Oslo brant i 1624 flyttet kong Christian IV byen til området nord for Akershus festning. Her på Christiania torg står fortsatt tre av husene fra denne tiden. Rådmannsgården med de høye gavlene ble bygget som bolighus av rådmann Laurits Hansen i 1626. Den lave, gule bygningen ble bygget i 1640-årene. Byens første rådhus ligger på den andre siden av gaten. Dette huset stod ferdig i 1641 og fungerte både som rådhus, brannstasjon, festlokale, teater og fengsel.
A part of the tour Minikvadraturen
Etter brannen i gamle Oslo i august 1624 var kong Christian 4. veldig utålmodig med å få flyttet byen. Kongen ville ha en ny, moderne by med rette gater som var beskyttet av Akershus festning. En måned etter brannen var han selv på plass og planla hvordan den nye byen, Christiania, skulle se ut og hvor den skulle ligge. Skulpturen av hansken her på torget skal være et bilde av at Christian 4. sier «Her skal byen ligge». Før byen ble flyttet hit, fantes det allerede noen hus her og området ble brukt til mange forskjellige formål av festningen.
Egentlig skulle torget og kirken ligge midt i byen, i krysset Kongens gate – Tollbodgaten, ca 170 meter nordøst fra Christiania torg, men fordi kirken skulle ligge på det høyeste punkt i byen valgte man å legge både kirken, torget og rådhuset her. I dag er det litt vanskelig å se, men Christiania torg ble lagt på en av flere lave åser i området.
Av de bygningene man ser rundt torget i dag, er tre av husene fra tiden da Christiania ble bygget. Ser dere hvilke? Rådhusgata 19, Rådmannsgården, ble bygget som bolighus av rådmannen Laurits Hansen i 1626 men ble bygget på noen år senere til slik det ser ut i dag. Den eldste delen av huset kan man se i Nedre Slottsgate. Huset er bygget av murstein og treverk, og har bratt tak med teglstein. Materialene og utseendet til huset skyldes blant annet byggereglene i den nye byen, hvor kongen hadde bestemt at alle hus skulle bygges i mur og med bratt tak for å gjøre det vanskeligere for branner å spre seg.
Etter at Laurits Hansen og hans kone døde, arvet den ene datteren, Margrethe Lauritsdatter, huset. Margrethe var gift med borgermester Nils Lauritsen, men hadde fått et barn med en annen før hun giftet seg. En annen respektert dame i byen, Anna Fredriksdatter som var gift med den tyske legen og professoren Ambrosius Rhodius, begynte å sette ut rykter om hva Margrethe Lauritsdatter hadde gjort da hun var ungdom. Det hele endte i en stor rettsak hvor Anna Fredriksdatter ble dømt til fengsel på livstid på Vardøhus festning i Finnmark for å være en løgner. Mannen, Ambrosius Rhodius, måtte også sitte fengslet på Vardøhus helt til konen døde, fordi han forsvarte henne.
Det andre huset fra den første tiden er det gule bindingsverkshuset som blir kalt Anatomigården. Et bindingsverkshus vil si at huset er bygget av både teglstein og treverk. Byggemåten ser dere godt på endeveggen av huset. Bindingsverk var en veldig vanlig byggeteknikk i Christiania fordi det var billigere enn murhus, samtidig som det var mer brannsikkert enn et trehus. Det var også veldig vanlig å bygge lave hus i en eller to etasjer på 1600-tallet. Anatomigården ble bygget i 1640-årene, men ble bygget om i 1815 til slik det ser ut i dag. Det er ikke kjent hva huset ble brukt til de første årene, men sannsynligvis har det vært et bolighus. På 1800-tallet eide universitetet huset og brukte det til anatomisal, derfor blir det kalt Anatomigården i dag. (Anatomi er en del av legeutdanningen, og handler om hvordan kroppen er bygget opp. I anatomisalen undersøkte man døde dyr og mennesker for å lære mer om dette.)
Det tredje huset fra den første byen er byens første rådhus (Nedre Slottsgate 1). Dette huset stod ferdig i 1641 og var både rådhus, brannstasjon, festlokale, teater og fengsel. Fengslene inne i byen trengte ikke å være så store fordi de fleste som hadde gjort noe ulovlig ble ikke dømt til å sitte i fengsel som i dag. For mindre alvorlige forbrytelser ble mange dømt til å arbeide for staten, straffarbeid, og ble overført til fengsler utenfor byen. Dersom man hadde begått drap aller andre veldig alvorlige forbrytelser ble man dømt til døden ved halshogging eller henging. På 1600-tallet ble man som oftest dømt til brennemerking, pisking, å stå i gapestokk eller å få hugd av hender og fingre. En del av disse straffene ble utført på torget, hvor piskestativet og gapestokken var plassert. Det å bli pisket eller stilt i gapestokk foran byens innbyggere var en del av straffen. Man skulle skamme seg om man hadde gjort noe galt!
Torget var et viktig sted i byen, og det var her det meste av handelen skjedde. I stedet for å handle i butikker slik vi gjør nå, gikk innbyggerne til torget for å kjøpe og selge varer. Byens fineste brønn lå også på torget. Her hentet mange av innbyggerne vannet de trengte til vasking og matlaging for det var ikke innlagt vann i husene.
Den første kirken ved Christiania torg het Hellig Trefoldighets kirke. Den ble innviet i 1639, men brant ned allerede i 1686. I 1697 ble Oslo domkirke bygget på Stortorget og ble det nye samlingspunktet i byen. Derfor ble etterhvert også torget flyttet til Stortorget, og Christiania torg ble ikke det viktigste punktet i byen lengre.