Stortorget

Da domkirken ble innviet i 1697 var det meningen at torget skulle følge etter, men denne prosessen tok lengre tid enn planlagt. Først i 1737 ble Christiania-markedet flyttet fra Christiania torv øverst i Rådhusgata til det nye torget, som ble offisielt innviet den første tirsdagen i februar. Beliggenheten ved tomten etter den gamle Stadsporten i byvollen var mer hensiktsmessig enn det gamle torget langt inne i byen, som også var blitt for lite. Helt siden Christiania ble anlagt var dette stedet ved hovedporten inn til byen et viktig trafikknutepunkt, der alle innfartsveier møttes.

Da Christiania ble grunnlagt, lå dette området utenfor byens voller. Ved denne delen av vollen ble det anlagt en vollgrav mellom to bastioner på naturlige høydedrag, omtrent der hvor Domkirken og Kreditkassens tidligere kontorbygg ligger nå. Over vollgraven førte en vindebro fram til Stadsporten i vollen, som lå ved enden av Kongens gate, i sørvestre hjørne av det nåværende torget.

Fra 1694 til 1697 ble Vår Frelsers kirke oppført som byens nye kirke, etter at den forrige kirken ble skadd under bybrannen i 1686. Samtidig ble det gitt ordre om at vollene skulle rives. Området ved kirken hadde i lang tid vært brukt som søppelfylling, men fra 1730 ble det våte terrenget oppfylt og planert for å anlegge et nytt torg. Torget ble innviet i 1736, og det årlige Christianiamarkedet ble flyttet hit.

Byen fikk etter hvert flere torg og andre utsalgssteder. Youngstorget, eller Nytorvet som det het de første årene, ble anlagt i 1846 som byens tredje hovedtorg. Mye av matomsetningen kom også til å foregå i basarer, som i basarene ved Kirkeristen, rundt Youngstorget og langs Ruseløkkveien..

Torget var en markedsplass og et møtested. Bondehandelen dominerte, og varer fra gårder i omegnen ble omsatt på torget. Første uken i februar fant Christianiamarkedet sted, et marked som antakelig var eldre enn selve byen Oslo. Folk strømmet til fra alle kanter til det som var en stor folkefest. Markedet fortsatte fram til 1850-tallet, da den såkalte Fjælebodstrafikken ble flyttet til Nytorvet, mens salgsmarkedet og hestemarkedet fortsatte på Stortorvet.

På byens torg fantes naturligvis en vannpost. Her sto også byvekten, hvor varer til markedet ble veid. Kongelige embetsmenn, veiere, målere og vrakere, var ansatte for å utføre kontroll med varene.

I 1848 ble Stortorget beæret med et firearmet vidunder – Fiat Lux (Bli lys!). Byens første gasslykt ble tent til stor begeistring. I forbindelse med feiringen av byens 250-års jubileum i 1874 ble det besluttet å oppføre et minnesmerke over byens grunnlegger, og i september 1880 ble statuen av Christian IV avduket. Den ble plassert akkurat der hvor gasskandelaberen Fiat Lux sto, og denne ble derfor flyttet til Youngstorget.

Stortorget har imidlertid fortsatt å være ett av flere samlingspunkter i sentrum, selv etter at mesteparten av handelen er flyttet inn i butikker. Torget ble et trafikknutepunkt da trikkelinjer og drosjeholdeplass kom hit rundt år 1900. Store forretningsgårder med butikker og kjøpesentre omgir i dag Stortorget og opprettholder handelstradisjonene.