Kontraskjæret
Rådhusgata, Kvadraturen
Navnet Kontraskjæret kommer av det franske ordet "contrescarpe", og området var en del av forsvarsverkene til Akershus festning fra 1686.
Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren
Foto: Ukjent fotograf / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
En del av vandringen Historien om Christiania
Kontraskjærets historie
Kontraskjæret har gått igjennom mange faser de siste 400 årene. På 1600-tallet hadde området tre kvartaler med tett boligbebyggelse, men i 1686 ble området herjet av en stor bybrann og bygårdene brant ned. Etter dette ble det nedlagt forbud mot å bygge husene opp igjen.
Etter brannen ble Akershus festning utvidet inn på Kontraskjæret, noe som ga kanonene et friere skytefelt. Festningen fikk også en tørr vollgrav med en dekkvoll, og utsiden av denne ble kalt «contrescarpe» på fransk – fornorsket til "Kontraskjæret".
Etter 1818 mistet festningen sin forsvarsmessige betydning, og forsvarsverkene på Kontraskjæret ble etter hvert fjernet. I 1926 ble Skansen danserestaurant oppført på det nordvestre hjørnet av Kontraskjæret. Restauranten ble revet i 1970, og siden har området fungert som en park.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Rådhusgata med Kontraskjæret til høyre i bildet
Bygårder og håndverksstrøk.
Fra grunnleggelsen i 1624 Christiania delt inn i fire områder: Nordre, søndre, østre og vestre kvarter. På den tiden var Kontraskjæret del av vestre kvarter, som grovt sett var området rundt torget. Dette var et sammensatt område med fin bebyggelse øst for Akersgaten og mindre gårder i vest. Det fineste strøket var i søndre kvarter, som lå i nærheten av havna. Det fattigste strøket var nordre kvarter.
Husene på Kontraskjæret
Gårdene som lå på Kontraskjæret på 1600-tallet var i hovedsak utleiegårder. Husene var for det meste bygget i lafteverk eller bindingsverk, for murtvangen ble aldri håndhevet konsekvent. Inne i kvartalene var det åpne gårdsrom. Gårdsrommet hadde en viktig funksjon i bygården, selv om det ikke hadde tak. Det meste av aktiviteten foregikk på gårdsplassen eller i gatene. Her lekte barna, eller hjalp foreldrene sine med daglige gjøremål.
Hvem bodde her?
Beboerne i disse bygårdene var for det meste håndverkere som snekkere, murere og taktekkere, som ble leid inn for å bygge for eksempel hus og kaier. I tillegg har man funnet spor som viser at området ble brukt til garverivirksomhet.
Arkeologiske utgravinger på Kontraskjæret
Rester etter fem av bygårdene som lå her på 1600-tallet er undersøkt ved arkeologiske utgravinger i perioden 1979-1981. Da ble det gravd fram grunnmurer, gårdsrom, spor etter latrine og ca 60 000 gjenstander.
Se etter spor etter bygårdene på bakken
To av de utgravde bygårdene er markert over bakken på Kontraskjæret i dag. Det man ser er deler av grunnmuren, som viser hvor store rommene i husene har vært. Hver av bygårdene har hatt flere hus rundt et tun eller åpent gårdsrom. I tre av husene har arkeologene funnet spor etter ildsted. I utkanten av tunet har man funnet spor etter latrinen (utedoen). Alle de synlige husmurene her er rester etter bolighus.
Trepalisader
Bortenfor hustuftene kan dere se et lavt gjerde av trestokker. Disse trestokkene er nye, men er plassert der hvor det ytterste gjerdet til festningen ble bygget etter brannen i 1686. I stedet for å bygge nye murer i stein og mur, satte man opp et høyt tregjerde, en palisade, rundt murene. Dette var en mye billigere utvidelse av festningsverket enn man først hadde planlagt.
Foto: Erik Bjørn Johannessen / Oslo Museum
Kontraskjæret med utgravingstomtene, fotografert i 1988. I bakgrunnen sees Rådhusgata.
Eksersisplass og militære brakker
Etter at festningen ble deaktivert i 1818, ble store deler av forsvarsverkene revet og områdene lagt ut til offentlig bebyggelse. Bare Hornverket på nordsiden fikk ligge i fred. Lenge var også glaciene på Kontraskjæret synlige i terrenget, selv om jordvollene etter hvert må ha sunket sammen og blitt mindre tydelige. På Næsers kart fra 1858 er de inntegnet med skarpe konturer, antagelig en idealisering av situasjonen.
På bilder fra 1870-årene synes ikke sporene etter festingsanlegget lenger, så terrenget må ha blitt planert i mellomtiden. Kontraskjæret ble en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse, og senere tomt for sirkustelt og bussparkering. Mot Rådhusgaten var plassen avgrenset med et høyt plankegjerde, som på innsiden hadde åpne skur med pulttak over.
Foto: Ukjent kunstner / Oslo Museum
Illustrasjon av Kontraskjæret fra 1870.
Skansen som falt
Terrenget nord for Akershus var temmelig flatt da Christiania ble anlagt, det skrånet bare slakt ned mot Bjørvika. Til forsvar mot angrep fra denne siden fikk byen derfor jordvoller med bastioner. På vestsiden hadde både Akershus og byen en naturlig forsvarsmur, den bratte fjellskrenten ned mot Pipervika.
Men fjellryggen ble etter hvert en barriere mot de nye bydelene vestover. I 1881 fikk Rådhusgata derfor en parallellgate fra Christiania Torv ned til den nåværende Rådhusplassen. Den ble liggende i en dyp skjæring mellom to forstøtningsmurer. Den nordre gata står ennå og danner hylla som den gamle Rådhusgata ligger på.
I 1926-27 oppførte Schous bryggeri frilufts- og danserestauranten Skansen i nordvestre hjørne, ved skråningen ned mot Rådhusplassen. Arkitekt Lars Backer tegnet dette første monumentale funkisbygg i Norden. Det ble både i samtiden og 80 år senere beundret som et arkitektonisk mesterverk.
16. oktober 1970 meldte Aftenposten: Skansen i Oslo er jevnet med jorden. Enkelte vil synes at dette er sørgelig, men andre er glade for at man endelig har fått fjernet dette monstrum av en bygning tett opptil vollene på Akershus.
Kulturminneforvaltningen ved Riksantikvaren var den gang pådriver for rivningen av "dette monstrum". I dag nok ville nok vurderingen vært en annen, og beslutningen har vært mye kritisert i etterkant. Hensikten var den beste – å ”rense” Akershus så nasjonalmonumentet kunne fremstå ubesudlet som et smykke på en grønn fløyelspute.
I forbindelse med rivingen ble det også gjort store terrengendringer på dette delen av Kontraskjæret. Terrenget ble sprengt i filler og høvlet ned til en slapp skråning ned til den nye Rådhusgata. Dermed forsvant også naturformasjonen som forklarte ideene bak anlegget både av Akershus og Christiania, og som ga Rådhusplassen en klart definert vegg mot øst.
Foto: Ukjent fotograf / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Fortsett vandringen
